Nordlandsbåt

Nordlandsbåt er en fellesbetegnelse på tradisjonelle klinkbåter med sitt opphav i Nordland, Troms og Finnmark. Båten var i flere hundre år den enerådende bruksbåten i Nord-Norge. Båten var å finne fra Nord-Trøndelag til Kolahalvøya og ble brukt til både fiske og frakt.

Historien

Første gang man kan finne henvisning til nordlandsbåten er i bøker fra tidlig 1500-tallet, men den er trolig langt eldre enn som så. Det er en rekke punkter som peker til at båten har eksistert helt siden vikingtiden. Båten ble bygd over alt hvor innbyggerne hadde tilgang på trevirke. Det foretrukne trevirket var furu, men man brukte trolig det man hadde tilgang på. De første par hundre årene var båtene relativt røffe og primitive i utseende. Grunnen var at man hadde ikke moderne utstyr som sag og båten ble bygd ved at man kløyvde stokker med kiler for å få bordstykker man kunne bruke i produksjonen av båten. Etter hvert som utviklingen gikk sin gang og man rundt tidlig 1700-tallet fikk tilgang på verktøy som sag, gikk produksjon langt raskere og man begynte å bruke mer tid på utskjæringer og utseende av båten.

Gran gjør sitt inntog

I områder med mye gran begynte man på 1700-tallet å bruke mer gran til bygging av båtene. Gran var lite brukt før sagen gjorde sitt inntog. Gran er hardere enn furu og med mye kvister var den vanskelig å hogge med øks. Nord for Saltfjellet, hvor det er generelt lite gran, fortsatte man dog å bruke furu. Etter som Norge vokste og befolkningsøkningen i Nordland økte, ble det et større behov for båter og det vokste utover 1800-tallet opp flere store håndverksbygder i nord hvor båtbygging ble en vesentlig del av næringsgrunnlaget i tillegg til fiske.

Ulike nordlandsbåter

Av alle de tradisjonelle båttypene som vi har bygget gjennom århundre i Norge, er det få om noen som har kommet i så mange modeller og med så mange bruksområder som nordlandsbåten gjør. Båten kommer i alle størrelser, åpne og med opp til flere rom. De minste båtene med to til tre rom ble for det meste benyttet til fiske, kortere reiser og frakt av mindre volum. Firroringene og de andre større båtene ble brukt under de store sesongfiskeriene i Lofoten og på Finnmarka. Ofte var de utstyrt med jukse, eller de ble brukt som linebåter.

Åttringen og fembøringen ble også brukt til fiske, men det var også de foretrukne båtene for lenge reiser og frakt av ting som torv, tørrfisk, høy, husdyr og lignende. Det unike med nordlandsbåtene er at uansett størrelse ble alle båtene bygget på samme måte med samme teknikker.

De mest kjente nordlandsbåtene

Færingen

Også kjent som kjeks, sjun, toroms eller to-roring. Båten var mellom 14 og 16 fot.

Hadde to rom i tillegg til framskott og etterskott. Kunne ros med to par årer.

Halvtredjerømming

Kjent som kjeks og hundromsfæring enkelte steder. Båten har i tillegg et halvt rom på midten, framrom og akterrom. Stort sett rundt 17 fot.

Halvfjerderømmingen

Også kalt treogenhalvroms, kobberomsbåt og bunkeromsbåt. Båten var rundt 22 fot. Kunne ros med opp til tre sett årer og hadde fire rom.

5 roms Åttringen

Rundt 34 fot og den nest største av nordlandsbåtene. Fem rom og godt med plass både i akterrom, fremrom, bakrom og to halvrom midt i båten. Båten kom også med bare to rom, men da som to enorme rom som dekte neste hele båten. Ble ofte brukt til frakt på vinterstid. Båten kunne ros med opp til fire sett årer.

Fembøringen

Trolig den best kjente av alle nordlandsbåtene. Også den desidert største båten med hele fem eller seks rom og hele 48 fot. Opphavet til navnet er noe uklart, men man tror det kommer fra det gammelnorske ordet fimr som betyr fem.

Privacy Policy