Geitbåt

En geitbåt er en tradisjonell norsk båt som har sine aner fra Nordmøre og Romsdalsregionen. Båten finnes i flere ulike typer og kommer som både spissregatt, robåt og seilbåt. Alle geitbåter er åpne og alle typer kan bruke seil som fremdriftsmetode. Typologisk vil man si geitbåten tilhører de eldre rundstevnede vestlandsbåtene og således skiller den seg fra mer moderne tradisjonelle norske båter som åfjordsbåtene og nordlandsbåtene. Geitbåten er ulik de båtene man så fra andre deler av Norge som Vestlandet og Nordland, ved at den har langt kortere- og relativ dyp kjøl i forhold til åfjordsbåtene og nordlandsbåtene. Båten er en såkalt halvplanende båt og den kan lett skilles fra andre tradisjonelle båter takket være dens lange, slanke overgang fra kjøl til stevn. Geitbåten er kjent for sine gode sjøegenskaper og dens karakteristiske trekk gjør den til en meget god seiler på åpent hav.

Hovedklasser av geitbåt

Selv om båten finnes i en rekke varianter og med ulike egenskaper, deler man geitbåten i to hovedklasser.

Aurgjeldgeita

Aurgjeldgeita har sitt hjemsted i Aura i Møre og Romsdal. Båten ble første gang bygget av en båtbygger på Aursjøen og det er derfra den har fått sitt navn. Aurgjeldgeita kjennetegnes med sin lange slanke kjøl, et relativt bratt stevne og kommer som oftest med faste vaterbord. Fra gammelt av var båten som oftest tigget med et råseil, men den kan også brukes som ren robåt.

Søfjordingen

Søfjordingen har også sitt opphav på Møre og Romsdal, men så først dagens lys tidlig på 1900-tallet, mer enn 30 år etter Aurgjeldgeita. Søfjordingen skiller seg klart fra Aurgjeldgeita, med en kortere og langt dypere kjøl, med tydelig avrundede stevner og en svært lang hals. Båten ble også rigget med et råseil, men benyttet et asymmetrisk råseil som man ofte ser på geitbåter som er produsert lengre nord på kysten. Seilet er kjent som et “Geitbåtseil”. Båten har mange likhetstrekk med Romsdalsgeita som kom senere og dermed ikke anses for å være en typologisk selvstendig båttype.

Både Aurgjeldgeita og Søfjordingen er relativt kompliserte båter å bygge og på 1930-tallet så man derfor en ny type båt i regionen som fikk navnet lysterfæring. Den bygger på mange av de samme prinsippene som geitbåtene gjør, men historikere er alle enig i at den ikke kan anses som en geitbåt, da den bryter med en del grunnleggende byggeprinsipper.

Skrog

Skroget på en geitbåt er et såkalt klinkerskrog som er satt sammen med svært tynne, brede bord av furu fra Nordmøre. Spantene på båten er også bygd med furu og er tradisjonelt sett alltid preget med pene utskjæringer. Kjølbordet på en geitbåt er kortere og relativt dypt i forhold til andre tradisjonelle norske båter. Mellom selve kjølen og stevne er det en lang overgang som gradvis kurver opp til stevne. Selv om denne løsningen forårsaker tap av rom ombord, ble det gjort for å øke båtens stabilitet i røft farvann. Når det kommer til bunnbordene på en geitbåt er de montert med en skarp knekk slik at bunnen blir relativt flat på hver side av kjølen, mens sidene over vannflaten er svært skrå. Alle disse grepene gjør samlet at geitbåten er en meget god halvplanende båt, med meget god sjøegenskaper uansett forhold. Forholdene utenfor Mørekysten er av de mest uforutsigbare langs norskekysten og geitbåten har gjennom årene reddet mang en fiskers liv.

Rigg

Alle geitbåter som fortsatt eksisterer i Norge, er bygd med en mast for råseil. Man vet ikke med sikkerhet, men man mener å tro at alle geitbåter ble bygget med en mast og mulighet for ulike råseil. Man vet det fantes ulike råseil og både Søfjordingen, nordfjordsbåtene, sunnfjordsbåtene og Aurgjeldgeita var rigget på ulik måte med ulike råseil.

Privacy Policy