Føringsbåt

Føringsbåt er en tradisjonell fraktbåt fra Mjøstraktene. Båten ble brukt til fraktoppdrag på Mjøsa i flere hundre år og man har sporet båten helt tilbake til 1500-tallet. Båten var i bruk frem til tidlig 1900-tall og man har funnet spor av en rekke ulike former for rigging og råseil. Føringsbåten var en meget allsidig båt og brukerne endret den trolig etter behov.

Torgunrudbåten

Man har desverre ingen overlevende båter av denne typen i dag, men på slutten av 1970- allet ble Torgunrudbåten funnet på havets bunn utenfor Torgunrud i Feiring. Man har klart å spore båten tilbake til Feiring jernverk på begynnelsen av 1800-tallet, hvor den ble brukt til frakt av fabrikkens varer. Ut fra beregninger gjort av Norsk sjøfartsmuseum, vet man at båten var nesten 60 fot lang og 18 fot bred. Båten var bygd med et klinkerskrog og krumme stevner. Man har også avklart at den var flatbunnet med en forsterket kjøl. Det mirakuløse funnet som ble gjort av hobbydykkere, ga forskere et innblikk i hvordan føringsbåtene på Mjøsa så ut før dampbåtene tok over rundt 1840. Funnet bygger opp under den lange båtbyggertradisjonen i Mjøsregionen som man nå vet med sikkerhet ikke gjennomgikk store endringer på flere hundre år.

Design

Torgunrudbåten var trolig en av de største båtene i sitt slag på Mjøsa. Nærmere undersøkelser av båten viste at den hadde krumme stevner, noe man også har klart å finne dokumentasjon på med fotografier av en annen føringsbåt som var den siste kjente til å gå på Mjøsa. Ut fra de samme bildene har man kommet til at båten trolig hadde samme smale hudbord som man har sett på andre mjøsbåter som Mjøssjaktene fra slutten av 1800-tallet. Man tror alle føringsbåtene hadde relativt flat bunn med solid, forsterket kjøl som lot dem legge til ved de grunne strendene som man har i regionen rundt Mjøsa. Selv om man vet at disse båtene nesten uten unntak var brukt til frakt, har man ikke klart å bevare noe av kunnskapen rundt riggemetodene som var i bruk. Man vet med sikkerhet at disse båtene fraktet mye last og en rekke av varene som ble fraktet ville ikke være mulig å laste om bord uten en betydelig rigg. Man har prøvd å gjenskape løsninger ut fra det lille man vet, men mye av den kunnskapen vi har i dag er preget av mye negativ omtale fra 1830-tallet. De fleste historikere mener dog at de fleste båter må ha brukt en type gaffelrigg.

Hamarkrøniken

Fra Hamarkrøniken, som ble skrevet på midten av 1500-tallet, beskrives føringsbåter som “Vdi Hammers by vaare besynderlige kiøbmend, som førde deris jachter oc baade”. Andre verk forteller om en båt som rundt 1705 var i drift ved Feiring Jernverk. I følge boken hadde båten seil og redskap av tau og jernanker. Båten skal i følge sigende ha hatt en lastekapasitet på 50 tønner, som på den tiden ville hatt en verdi på 40 daler, en betydelig sum den gang. Det var utenfor dette jernverket at den eneste kjente føringsbåten ble funnet på 1970-tallet. Om det er samme båten som er omtalt i boken fra 1700-tallet, er ikke mulig å si med sikkerhet, men samme boken forteller om andre føringsbåter og de beskrives alle som langt mindre enn den båten som er funnet på bunnen av Mjøsa.

Antall føringsbåter på Mjøsa

Rundt 1830 mener man at det kan ha vært så mange som 40 føringsbåter på Mjøsa og selv om det var mange skippere og eiere, vet man at langdistanserutene mellom Eidsvoll og Fåberg ved Lillehammer alle var patruljert av båter eid av storbøndene, eller handelsmennene på hver side av handelsåren.

Privacy Policy